"Sang: til Celia"av Ben Jonson er et vakkert kjærlighetsdikt som presenterer kjærligheten dikteren har til sin elskede. Motløshet i kjærlighet var et hovedtema i den perioden da Jonson skrev dette diktet. Det er ikke det, det har ingen appell i moderne tid. Imidlertid er det et ordtak som siermanifestasjonendres, men essensen forblir den samme. En persons følelser som han elsker mest forblir de samme. På samme måte er det i Jonsons "Song" en lengsel etter hans damekjærlighet. Til slutt viste det seg å være ufruktbart da den "rosa kransen", sendt som en kjærlighetsgave, ble returnert til dikteren.
Utforsk sang: til Celia
- 1 Sammendrag
- 2 Struktur
- 3 temaer
- 4 litterære enheter
- 5 Analyse av sang: til Celia
Sammendrag
'Sang: til Celia' avBen Jonsonbeskriver den dype kjærligheten som eksisterer mellomhøyttalerog hans elsker og hvordan det overskrider normale grenser.
Diktet begynner med at taleren foreslår at kjæresten hans "drikker til" ham med bare øynene hennes. Han vil gjengjelde dettehandlingved med sine egne øyne å forplikte seg til henne. Denne ordløse kommunikasjonen er ekstremt intim og er en passende introduksjon til dynamikken som eksisterer mellom de to.
Poeten er investert i å sammenligne sin kjærlighet, og den overbærende måten han deltar i den på, med å drikke. Han kunne finne kjærligheten hennes, hvis hun plasserte den der, i et vinglass. I siste del av dettestrofehan sier at tørsten han har etter kjærlighet bare kunne mettes av de sterkeste og mest guddommelige drinker.
I den andre strofen beskriver taleren en interaksjon han startet. Denne situasjonen brukes som en perfekt representasjon av hvordan han ser kjæresten sin og hvordan de kommuniserer med hverandre.
Han sender henne en "rosarød krans", og i stedet for å beholde den, sender hun den tilbake til ham etter å ha pustet på den. Taleren erklærer at lukten av planten har blitt fortrengt av luktene fra elskeren hans.
Struktur
"Sang: til Celia"av Ben Jonson er et dikt i to strofer som er delt inn i sett på åtte linjer. Dette stykket følger et konsistent og strukturert mønster avrimsom samsvarer med mønsteret "abcbabcb defedefe".
Valget om å bruke detterimopplegglot dikteren forene linjer som er spredt i innrykk og lengde. Degjentattbruk av "-ee" som avslutning har blitt brukt for å understreke linje fire, fem og seks i den andre strofen. Disse linjene erklimaksav foredragsholderens fortelling og gi en passende avslutning på stykket.
Temaer
'Sang; til Celia'av Ben Jonson er et interessant kjærlighetsdikt som omfatter temaet kjærlighet. Det er to viktige undertemaer under hovedtemaet kjærlighet. En er kjærlighetens fysiske og en annen er kjærlighetens spiritualitet. Den første strofen presenterer det åndelige aspektet av kjærlighet som genereres fra sjelen til det poetiskepersona, her dikteren selv. Poeten bruker øynene som kommunikasjonsmiddel. Det er bare mulig når to sjeler er internt forbundet med kjærlighetens bånd. Det er et guddommelig aspekt av kjærlighet i den første strofen som forfaller i den neste strofen i diktet.
I den andre strofen, når poeten prøver å hengi seg til kjærlighetens fysiske karakter, blir han oppgitt. "Den rosenrøde kransen" er ikke annet enn ensymbolsom representerer dette fysiske aspektet. Poeten prøver å forevige en ting som har lett for å visne. Derfor, til slutt, returnerte damen gaven, men sendte også en implisitt melding om avvisning av en slik type forening. Av denne grunn bruker dikteren igjen åndelig kjærlighet som den opprettholder selv om de elskende er fysisk langt nok eller ikke forent.
Litterære enheter
"Sang: til Celia"av Ben Jonson presenterer flere viktige litterære virkemidler gjennom hele teksten. I selve den første linjen er det enmetafor. Her representerer "øyne" noe som beruser sjelen. I et annet scenario bygger "øyne" tillit mellom en elsker og hans elskede. I linjen «Og jeg vil ikke se etter vin», bruker dikteren et litterært verktøy kaltlitotes. Poeten presenterer en annen metafor i ordet "støt". Det refererer til åndelig tørst eller lengsel. På samme måte er det en metafor i uttrykket "drikk guddommelig". Poeten bruker enhentydningved å bruke uttrykket "Jove's nectar sup".
I neste strofe bruker dikteren enmetonymii uttrykket "rosa krans". Det er et symbol på det fysiske aspektet av kjærlighet som er tilbøyelig til å bli "visnet". I de to siste linjene bruker dikteren enparadoks. I virkeligheten luktet ikke rosekransen som hans elskede. Men dikteren kan fornemme det gjennom sinnet. Poeten refererer til denne lukten av sin damekjærlighet, ikke som en fysisk sensasjon. Det er mentalt og fantasifullt som bare kan føles av en ekte elsker.
Analyse avSang: til Celia
Strofe en
Linje 1–4
Drikk til meg bare med dine øyne,
Og jeg vil gi pant med mitt;
Eller la et kyss være i koppen,
Og jeg vil ikke se etter vin.
Den første strofen i dette stykket begynner med at foredragsholderen ber om at kjæresten hans "drikker" til ham med bare hennes "øyne". Disse første linjene definerer den følelsesmessige dybden av deres partnerskap.
Taleren vil at kjæresten hans skal vie seg helt til ham og med øynene hennes hengi seg til ham som hun ville ha en drink. Den neste linjen beskriver hva det er han vil gi tilbake til henne hvis hun velger å forplikte seg fullt ut. Han vil "forplikte" seg til henne med sine egne øyne. Denne ordløse kommunikasjonen er ganske intim. Poeten slipper leseren inn i denne høyttalerens verden.
Foredragsholderen går videre fra ideen om å kommunisere gjennom blikk i de neste linjene mens han forteller kjæresten sin at hun er velkommen til å "legge igjen et kyss ... i koppen." Det er her han vil se etter henne, vel vitende om at det ikke vil være noen vin å drikke. Poeten har valgt å koble drikkens overbærenhet med kjærlighetens. Disse to handlingene, måtene å være på og følelsesmessige tilstander er de samme.
Linje 5–8
Tørsten som stiger opp fra sjelen
Be om en guddommelig drink;
Men kan jeg av Joves nektarsuppe,
Jeg ville ikke endret for deg.
I de følgende linjene uttaler han at "tørsten" etter kjærlighet som eksisterer i sjelen bare kan slukkes av en "guddommelig drikke". Det er bare noe sånt som "Joves nektar," eller gudenes drikke, som kan stille tørsten hans. Ikontrasttil denne uttalelsen sier han at hvis han kunne hengi seg til «nektar», ville han ikke byttet for «din». Følelsene hans for kjæresten ville ikke endre seg.
I tillegg bør en leser legge merke til det faktum at karakterene i diktet ikke er godt definert. Talerens følelser vises, men det er ingen linjer viet til hvem han er eller hvem kjæresten hans er. Dette valget lar enhver type leser kaste sine egne erfaringer inn i teksten. Man vil ideelt sett kunne forholde seg til følelsene paret opplever.
Strofe to
Linje 9–12
Jeg sendte deg sent en rosenrød krans,
Ikke så mye å ære deg
Som å gi det et håp, at der
Det kunne ikke visne være.
I den andre strofen begynner foredragsholderen med å beskrive hvor "sent" eller senere han sendte sin elsker en "rosarød krans." Dette var en handling som var dypt gjennomtenkt og meningsfull for dem begge. I de følgende linjene beskriver han hvorfor han valgte å sende henne denne gaven og hva han mente med den.
Taleren valgte "kransen" som en gave, ikke for sin elskers skyld, men for kransens. Han bekjenner at valget hans stammet fra et ønske om å gi kransen håp om at den «ikke kunne visne» i hennes nærvær.
Dettehyperbolskscenario har en dypt romantisk intensjon. Han vil at kjæresten skal se hvor høyt han ser på henne. Det er som om hun kunne avverge døden i noe eller noen rundt henne. Hun revitaliserer alt i nærheten av henne.
Linje 13–16
Men du pustet bare på den,
Og sendte det tilbake til meg;
Siden når det vokser og lukter, sverger jeg,
Ikke av seg selv, men deg.
Talerens elsker reagerte ikke på kransen slik han forventet. Hun beholdt det ikke som et monument over kjærligheten deres, men valgte i stedet å sende det tilbake til ham etter å ha pustet på det. Hun gjorde dette med vilje, vel vitende om hvordan han ville bli påvirket av det.
Da han kom tilbake til ham, kjente han lukten på den og sa at den ikke luktet som før. Det luktet nå av «deg», kjæresten hans. Gjennom disse skildringene av kjærligheten deres håper foredragsholderen å både smigre sin elsker og forbedre forholdet deres ytterligere. 'Song: to Celia' er et ekte kjærlighetsdikt som er helt og holdent dedikert til promotering og videreføring av et forhold.
FAQs
What is the message of Song: To Celia by Ben Jonson? ›
"Song: To Celia" (better known as "Drink to me only with thine eyes") is Ben Jonson's famous love song, first published in his 1616 collection The Forest. The poem's speaker tells his beloved that her love is sweeter, more intoxicating, and more life-giving than even the nectar of the gods.
What does thine eyes mean in Song: To Celia? ›The poem opens with the speaker addressing a woman (presumably). Because of the title, we're guessing she's named Celia. He tells her to "drink" to him "only" with her "eyes." In other words, he's telling her that she doesn't have to hold up a beer and say cheers, but only has to use her eyes.
What is the main idea in the poem? ›Main idea is what the poem is mostly about. It's not a summary because it doesn't contain many specific details. The main idea is the idea that all those little details go to support.
How important is the lady's kiss within a cup to the speaker? ›This act reflects medieval love conventions, which propose that love is received through the eyes. When the speaker gives his lady an alternative way to express her love, he suggests that she may be reluctant to do so. Leaving a kiss in the cup would allow her to respond to him in a more modest manner.
What is To Celia inspired by? ›Large parts of "To Celia" are loose translations of or close parallels of the love letters of an ancient writer named Philostratus. Who? Yeah, he's a pretty obscure writer. Jonson borrowed substantially from letters XXIV, XXV, XXX, and XXXI to build what is one of his most anthologized poems.
What does drink to me with thine eyes mean? ›A line from a love poem by the seventeenth-century English poet Ben Jonson. He suggests that lovers find each other's glances so intoxicating that they have no need to drink wine.
What does kiss within the cup mean? ›Line 3: The speaker asks Celia to leave a "kiss within the cup." You can't really leave a kiss in the cup in the same way you'd leave an ice cube, so this is most likely a fancy way of saying "kiss the cup" or "leave your lip marks on it." Line 4: The speaker says a kiss is enough for him; he doesn't need any wine.
What does rosy wreath mean in Song: To Celia? ›He says he sent her a "rosy wreath." Why? "Not so much" because he wanted to show her how much he likes her. Instead he wanted to give "it" (the wreath) the hope of everlasting life ("it could not withered be").
Why does the speaker not want flowers upon his return? ›He does not want the customary gifts and celebrations that are normally associated with the return of a person from exile. This emphasises that the speaker feels guilty about fleeing his country while other people stayed behind to fight the system. He does not see himself as a hero deserving flowers.
What is the tone of the poem? ›Tone is a literary device that conveys the author's attitude toward the subject, speaker, or audience of a poem. Tone is sometimes referred to as the “mood” of the poem, and can be established through figurative language and imagery.
What is the tone or emotion of the poem? ›
The poet's attitude toward the poem's speaker, reader, and subject matter, as interpreted by the reader. Often described as a “mood” that pervades the experience of reading the poem, it is created by the poem's vocabulary, metrical regularity or irregularity, syntax, use of figurative language, and rhyme.
What is the main idea in the story of? ›The main idea is the point of a story. It is what the author is communicating to readers about the selected topic. In another way, the main idea is the overall thought or summary of what the story is about. In other words, the main idea is the key thought about the topic.
Where do you kiss a girl to give the most pleasure? ›Her face should be treated with tenderness and reverence. While her clothes are still on, one of the most intimate places you can lay some kisses is along her collarbone. A woman's exposed collarbone is sexy and your mouth on it makes her think of your mouth on more private parts of her body.
Where do people kiss on the lips as a greeting? ›In some cultures, kissing on the lips is a romantic gesture, but in others, this isn't always the case. In South Africa and Australia, for instance, kissing quickly on the lips with a closed mouth is a common greeting custom among friends, especially in rural areas.
What does the speaker want his lady love to realise in when you are old? ›He wants her to know that unlike others he was attracted by the beauty of her inner self and his love would remain constant even in her old age. He assures her that he loves even the sorrows of her changing face.
What is the message of the poem song of a dream? ›The message the poem conveys is that we should have a world with spirits of Truth and Love and Peace all the time. The title of the poem is related to its theme. The poet tells us about an idyllic place where she finds love, peace, and serenity. Such a place can exist only in one's dream.
What is the central theme of Blake's Songs of Innocence and Songs of Experience discuss? ›Songs of Innocence and of Experience
Blake's vision embraces radical subjects such as poverty, child labour and abuse, the repressive nature of the state and church, as well as the right of children to be treated as individuals with their own desires.
The incomprehensibility of the song to the speaker is central to the main theme of the poem. The poet is enthralled by the song even though he's able to make out nothing of the words. Nevertheless, he's convinced about one thing: the song must be about some sad subject.
What is the main idea of the poem I ask my mother to sing? ›The poem centers on family, loss, and nostalgia, yet its quiet tenor also underscores strength, family ties, and the importance of memory. “I Ask My Mother to Sing” is one of Lee's best-known works. Lee's poems are typically praised for their expansiveness, subtlety, and deft use of autobiographical material.