Sang: til Celia av Ben Jonson - Diktanalyse (2023)

"Sang: til Celia"av Ben Jonson er et vakkert kjærlighetsdikt som presenterer kjærligheten dikteren har til sin elskede. Motløshet i kjærlighet var et hovedtema i den perioden da Jonson skrev dette diktet. Det er ikke det, det har ingen appell i moderne tid. Imidlertid er det et ordtak som siermanifestasjonendres, men essensen forblir den samme. En persons følelser som han elsker mest forblir de samme. På samme måte er det i Jonsons "Song" en lengsel etter hans damekjærlighet. Til slutt viste det seg å være ufruktbart da den "rosa kransen", sendt som en kjærlighetsgave, ble returnert til dikteren.

Sammendrag

'Sang: til Celia' avBen Jonsonbeskriver den dype kjærligheten som eksisterer mellomhøyttalerog hans elsker og hvordan det overskrider normale grenser.

Diktet begynner med at taleren foreslår at kjæresten hans "drikker til" ham med bare øynene hennes. Han vil gjengjelde dettehandlingved med sine egne øyne å forplikte seg til henne. Denne ordløse kommunikasjonen er ekstremt intim og er en passende introduksjon til dynamikken som eksisterer mellom de to.

Poeten er investert i å sammenligne sin kjærlighet, og den overbærende måten han deltar i den på, med å drikke. Han kunne finne kjærligheten hennes, hvis hun plasserte den der, i et vinglass. I siste del av dettestrofehan sier at tørsten han har etter kjærlighet bare kunne mettes av de sterkeste og mest guddommelige drinker.

I den andre strofen beskriver taleren en interaksjon han startet. Denne situasjonen brukes som en perfekt representasjon av hvordan han ser kjæresten sin og hvordan de kommuniserer med hverandre.

Han sender henne en "rosarød krans", og i stedet for å beholde den, sender hun den tilbake til ham etter å ha pustet på den. Taleren erklærer at lukten av planten har blitt fortrengt av luktene fra elskeren hans.

Struktur

"Sang: til Celia"av Ben Jonson er et dikt i to strofer som er delt inn i sett på åtte linjer. Dette stykket følger et konsistent og strukturert mønster avrimsom samsvarer med mønsteret "abcbabcb defedefe".

Valget om å bruke detterimopplegglot dikteren forene linjer som er spredt i innrykk og lengde. Degjentattbruk av "-ee" som avslutning har blitt brukt for å understreke linje fire, fem og seks i den andre strofen. Disse linjene erklimaksav foredragsholderens fortelling og gi en passende avslutning på stykket.

Temaer

'Sang; til Celia'av Ben Jonson er et interessant kjærlighetsdikt som omfatter temaet kjærlighet. Det er to viktige undertemaer under hovedtemaet kjærlighet. En er kjærlighetens fysiske og en annen er kjærlighetens spiritualitet. Den første strofen presenterer det åndelige aspektet av kjærlighet som genereres fra sjelen til det poetiskepersona, her dikteren selv. Poeten bruker øynene som kommunikasjonsmiddel. Det er bare mulig når to sjeler er internt forbundet med kjærlighetens bånd. Det er et guddommelig aspekt av kjærlighet i den første strofen som forfaller i den neste strofen i diktet.

I den andre strofen, når poeten prøver å hengi seg til kjærlighetens fysiske karakter, blir han oppgitt. "Den rosenrøde kransen" er ikke annet enn ensymbolsom representerer dette fysiske aspektet. Poeten prøver å forevige en ting som har lett for å visne. Derfor, til slutt, returnerte damen gaven, men sendte også en implisitt melding om avvisning av en slik type forening. Av denne grunn bruker dikteren igjen åndelig kjærlighet som den opprettholder selv om de elskende er fysisk langt nok eller ikke forent.

Litterære enheter

"Sang: til Celia"av Ben Jonson presenterer flere viktige litterære virkemidler gjennom hele teksten. I selve den første linjen er det enmetafor. Her representerer "øyne" noe som beruser sjelen. I et annet scenario bygger "øyne" tillit mellom en elsker og hans elskede. I linjen «Og jeg vil ikke se etter vin», bruker dikteren et litterært verktøy kaltlitotes. Poeten presenterer en annen metafor i ordet "støt". Det refererer til åndelig tørst eller lengsel. På samme måte er det en metafor i uttrykket "drikk guddommelig". Poeten bruker enhentydningved å bruke uttrykket "Jove's nectar sup".

I neste strofe bruker dikteren enmetonymii uttrykket "rosa krans". Det er et symbol på det fysiske aspektet av kjærlighet som er tilbøyelig til å bli "visnet". I de to siste linjene bruker dikteren enparadoks. I virkeligheten luktet ikke rosekransen som hans elskede. Men dikteren kan fornemme det gjennom sinnet. Poeten refererer til denne lukten av sin damekjærlighet, ikke som en fysisk sensasjon. Det er mentalt og fantasifullt som bare kan føles av en ekte elsker.

Analyse avSang: til Celia

Strofe en

Linje 1–4

Drikk til meg bare med dine øyne,

Og jeg vil gi pant med mitt;

Eller la et kyss være i koppen,

Og jeg vil ikke se etter vin.

Den første strofen i dette stykket begynner med at foredragsholderen ber om at kjæresten hans "drikker" til ham med bare hennes "øyne". Disse første linjene definerer den følelsesmessige dybden av deres partnerskap.

Taleren vil at kjæresten hans skal vie seg helt til ham og med øynene hennes hengi seg til ham som hun ville ha en drink. Den neste linjen beskriver hva det er han vil gi tilbake til henne hvis hun velger å forplikte seg fullt ut. Han vil "forplikte" seg til henne med sine egne øyne. Denne ordløse kommunikasjonen er ganske intim. Poeten slipper leseren inn i denne høyttalerens verden.

Foredragsholderen går videre fra ideen om å kommunisere gjennom blikk i de neste linjene mens han forteller kjæresten sin at hun er velkommen til å "legge igjen et kyss ... i koppen." Det er her han vil se etter henne, vel vitende om at det ikke vil være noen vin å drikke. Poeten har valgt å koble drikkens overbærenhet med kjærlighetens. Disse to handlingene, måtene å være på og følelsesmessige tilstander er de samme.

Linje 5–8

Tørsten som stiger opp fra sjelen

Be om en guddommelig drink;

Men kan jeg av Joves nektarsuppe,

Jeg ville ikke endret for deg.

I de følgende linjene uttaler han at "tørsten" etter kjærlighet som eksisterer i sjelen bare kan slukkes av en "guddommelig drikke". Det er bare noe sånt som "Joves nektar," eller gudenes drikke, som kan stille tørsten hans. Ikontrasttil denne uttalelsen sier han at hvis han kunne hengi seg til «nektar», ville han ikke byttet for «din». Følelsene hans for kjæresten ville ikke endre seg.

I tillegg bør en leser legge merke til det faktum at karakterene i diktet ikke er godt definert. Talerens følelser vises, men det er ingen linjer viet til hvem han er eller hvem kjæresten hans er. Dette valget lar enhver type leser kaste sine egne erfaringer inn i teksten. Man vil ideelt sett kunne forholde seg til følelsene paret opplever.

Strofe to

Linje 9–12

Jeg sendte deg sent en rosenrød krans,

Ikke så mye å ære deg

Som å gi det et håp, at der

Det kunne ikke visne være.

I den andre strofen begynner foredragsholderen med å beskrive hvor "sent" eller senere han sendte sin elsker en "rosarød krans." Dette var en handling som var dypt gjennomtenkt og meningsfull for dem begge. I de følgende linjene beskriver han hvorfor han valgte å sende henne denne gaven og hva han mente med den.

Taleren valgte "kransen" som en gave, ikke for sin elskers skyld, men for kransens. Han bekjenner at valget hans stammet fra et ønske om å gi kransen håp om at den «ikke kunne visne» i hennes nærvær.

Dettehyperbolskscenario har en dypt romantisk intensjon. Han vil at kjæresten skal se hvor høyt han ser på henne. Det er som om hun kunne avverge døden i noe eller noen rundt henne. Hun revitaliserer alt i nærheten av henne.

Linje 13–16

Men du pustet bare på den,

Og sendte det tilbake til meg;

Siden når det vokser og lukter, sverger jeg,

Ikke av seg selv, men deg.

Talerens elsker reagerte ikke på kransen slik han forventet. Hun beholdt det ikke som et monument over kjærligheten deres, men valgte i stedet å sende det tilbake til ham etter å ha pustet på det. Hun gjorde dette med vilje, vel vitende om hvordan han ville bli påvirket av det.

Da han kom tilbake til ham, kjente han lukten på den og sa at den ikke luktet som før. Det luktet nå av «deg», kjæresten hans. Gjennom disse skildringene av kjærligheten deres håper foredragsholderen å både smigre sin elsker og forbedre forholdet deres ytterligere. 'Song: to Celia' er et ekte kjærlighetsdikt som er helt og holdent dedikert til promotering og videreføring av et forhold.